På sporet av seilskutetiden

 Gården (Øvre) Rød på Tjøme har gjennom mye av sin historie huset skippere og skipsredere. Fra 1793-1843 var Ole Larsen Rød (d.e.) eier. Han var også far til neste eier Lars Olsen Rød , som bare eier gården ett år, han dør i 1844. Fra da av var det hans sønn Ole Larsen Rød (d.y.) som eier gården, helt frem til 1904. I "den yngres" tid ble det omkring 1855 bygd "nye hus til eiendommen (den gamle toetages bygning stod ovenfor veien, nordved museet), i følge Bergs bygdebok . Det er disse husene som kjennetegner gården i dag. Under Rød var det to seilskuteverft. På det ene, i Berstad , ble det i regi av Ole Larsen Rød (d.e.) bygget skip tidlig på 1800-tallet. Vi kjenner i hvert fall tre av dise: BRØDRENE, FLORENTINE (1807) og MARIE ELISABETH (1829).  Det andre verftet var i Langviken , her var det Ole Larsen Røed (d.y.) som stod bak bygging og ombygging av skip senere på 1800 -tallet. Også her kjenner vi i hvert fall tre skip: ALF (1877), MATHILDE (1873) og ROLF (188...

Det er mye vi ikke vet om reperbanene i Langesund. Det kan dreie seg om så mye som fire reperbaner. Den best kjente er reperbanen på Slaattenes , på folkemunne «Banen». Denne ble etablert i 1710 av Jørgen Pedersen Lund , som også drev verft i Langesund. Senere kjøpte Johannes Arbo banen, han eide også reperbanen på Strømsø i Drammen. Det skal ha ligget en reperbane i området Skarpenord / Kongshavn og en i området ved Skougaards gate. Videre er nevnt at det kan ha vært en reperbane på selve Langøya, på østsiden av sundet for Langesund. Kart over Langesund fra 1855 og 1885 viser kun reperbanen på Slaattenes, mens det på kart fra 1902 ikke vises noen reperbaner.  (Velg LES MER for å se lenkene)

  Gunnar Knudsen , norsk statsminister 1908-1910 og 1913-1920  tilhørte en skipsrederslekt i Porsgrunn, med korte røtter tilbake til Arendal. Faren  Christen Knudsen både bygde og eide skip. Senere overtok sønnene Gunnar og Jørgen Christian farens virksomhet, som de senere delte seg imellom. (Velg LES MER. for å se lenkene).

 Det er nå mer enn 30 år siden Villaen på Haugar i Tønsberg ble reddet fra rivning. Huset har en historie tilbake til 1890-tallet, eierskapet var hele tiden preget av byens shippingmiljø. Det er nå gjort et forsøk på å finne ut litt mer om de i alt fem eierne som i tur og orden eide villaen i tiden fra 1890 og frem til andre verdenskrig. (Velg LES MER for å se lenkene.) Johannes Hartvig Bull Halvdan Wilhelmsen Hans Martinsen Vik Finn Bugge Gustav Bruun Bull

 En veiviser i bokstavelig forstand var nøttlendingen Helge Paulsen (1926-2017). Så var da også tittelen på foredraget han holdt i 1995 på et møte i den norske avdelingen av kapp horn-klubben  En vegviser til arkivene - opplysninger fra seilskutetiden. Paulsen kjenner vi ellers fra bøkene  Nøtterøy : 1800-årene og "oppfølgeren" Nøtterøy inn i 1900-årene .  (Velg LES MER for å se lenkene).

Nylig lanserte Lloyds-stiftelsen en ny og forbedret utgave av sitt digitale Heritage Centre , verdens største åpne maritime arkiv med mer enn 1,3 millioner dokumenter fra Lloyd`s egne arkiver. Her finnes også informasjon om en del norske skip. (Velg LES MER for å se lenken)

Det ble bygget omkring 35 skuter i Svelvik i tiden fra 1700 til 1900. I disse to videoene deler Svelvik museum  denne historien med oss. Den ene handler om skipsfarten og den andre om skipsbyggingen . (Velg LES MER for å se lenkene)