På sporet av seilskutetiden

 Skriver du om havets kulturarv, skipsfartshistorie, maritim arkeologi eller beslektede tema? Da er dette kanskje noe for deg. Årsskriftet Maritime Perspektiver inviterer til bidrag for 2027-nummeret. Redaksjonen tar i mot bidrag fra ulike fagfelt innen maritim kulturhistorie, bredt forstått. Det gjelder både vitenskapelige artikler, populærvitenskapelige artikler og bokmeldinger. Frist 1. desember 2026. Mer info her.

   Her finner vi mye stoff i byhistorien og i boken Sjøfartsbyen Holmestrand . I selve byen ble det bygget skuter flere steder langs bryggene, både hos Holst , Backer og Røed . I tillegg kommer skipsbyggmester Anders Pedersen Styrmands verft.  På Hakan skal det ha vært en såkalt kran, antagelig mer av et vedlikeholds- og reparasjonsverft. Videre er nevnt et Gulbrandsen-verft , men dette vet vi ikke så mye om. Videre har det vært skipsbygging på Blekvollen . På andre siden av Mulvika lå Mulvikaverven , der det også ble bygget skuter. På kart over Mulvika finnes den dag i dag både Verven og Gamle-Verven. --- Denne teksten er en del av artikkelen På sporet av seilskutetiden i Vestfold , som vil bli publisert i Vestfoldminne høsten 2026.

 I begynnelsen av oktober lanseres boken Overganger - Nye perspektiver på norsk verftshistorie . Gjennom syv artikler av ulike bidragsytere undersøkes ulike sider ved norsk verftsnæring, fra midt 1800-tall frem til vår egen tid. Blant titlene noterer vi med seilskutebriller oss hhv.  Seilskipsbygging, teknologibruk og teknologisk endring i Risør-distriktet  og Arbeidermiljøet ved Hasseldalens Jernskibsbyggeri .

Svelvik spilte en viktig rolle som både fremskutt og tildels isfri havn for Drammen by lengre inn i fjorden. I og rundt Svelvik er det beskrevet skipsbygging på en rekke steder, mange av dem omtalt i bøkene Svelviks historie og Skipsbyggere i Drammen . Vi starter på Rørvik , litt nord for Svelvik sentrum der Olaus Basberg drev en reparasjonskran etter midten av 1800-tallet. I Svelvik sentrum, litt nord for dagens fergeleie, drev Anders Helgesen med skipsbygging og reparasjoner, med opptil 50-60 arbeidere. Litt syd for fergeleiet, i nærheten av nettopp Myhres gate, bygget Gabriel Ellingsen Myhre ett skip. Enda litt lenger syd drev Jørgen Jørgensen et stort verft, der opptil 80 mann kunne være beskjeftiget. Etter Jørgensen forvaltet skipsbyggmester Hans Wilhelm Antzée verftet en tid. Da Martinius Christian Brinch kjøpte og overtok verftet etter Jørgensen anla Antzée et eget verft litt lenger nord På gården Tømmerås sin grunn, kanskje i nærheten av Batteriøya, skal Rasmus Hannevig h...

 Gården (Øvre) Rød på Tjøme har gjennom mye av sin historie huset skippere og skipsredere. Fra 1793-1843 var Ole Larsen Rød (d.e.) eier. Han var også far til neste eier Lars Olsen Rød , som bare eier gården ett år, han dør i 1844. Fra da av var det hans sønn Ole Larsen Rød (d.y.) som eier gården, helt frem til 1904. I "den yngres" tid ble det omkring 1855 bygd "nye hus til eiendommen (den gamle toetages bygning stod ovenfor veien, nordved museet), i følge Bergs bygdebok . Det er disse husene som kjennetegner gården i dag. Under Rød var det to seilskuteverft. På det ene, i Berstad , ble det i regi av Ole Larsen Rød (d.e.) bygget skip tidlig på 1800-tallet. Vi kjenner i hvert fall tre av dise: BRØDRENE, FLORENTINE (1807) og MARIE ELISABETH (1829).  Det andre verftet var i Langviken , her var det Ole Larsen Røed (d.y.) som stod bak bygging og ombygging av skip senere på 1800 -tallet. Også her kjenner vi i hvert fall tre skip: ALF (1877), MATHILDE (1873) og ROLF (188...

Det er mye vi ikke vet om reperbanene i Langesund. Det kan dreie seg om så mye som fire reperbaner. Den best kjente er reperbanen på Slaattenes , på folkemunne «Banen». Denne ble etablert i 1710 av Jørgen Pedersen Lund , som også drev verft i Langesund. Senere kjøpte Johannes Arbo banen, han eide også reperbanen på Strømsø i Drammen. Det skal ha ligget en reperbane i området Skarpenord / Kongshavn og en i området ved Skougaards gate. Videre er nevnt at det kan ha vært en reperbane på selve Langøya, på østsiden av sundet for Langesund. Kart over Langesund fra 1855 og 1885 viser kun reperbanen på Slaattenes, mens det på kart fra 1902 ikke vises noen reperbaner.  (Velg LES MER for å se lenkene)

  Gunnar Knudsen , norsk statsminister 1908-1910 og 1913-1920  tilhørte en skipsrederslekt i Porsgrunn, med korte røtter tilbake til Arendal. Faren  Christen Knudsen både bygde og eide skip. Senere overtok sønnene Gunnar og Jørgen Christian farens virksomhet, som de senere delte seg imellom. (Velg LES MER. for å se lenkene).