På sporet av seilskutetiden

 Skriver du om havets kulturarv, skipsfartshistorie, maritim arkeologi eller beslektede tema? Da er dette kanskje noe for deg. Årsskriftet Maritime Perspektiver inviterer til bidrag for 2027-nummeret. Redaksjonen tar i mot bidrag fra ulike fagfelt innen maritim kulturhistorie, bredt forstått. Det gjelder både vitenskapelige artikler, populærvitenskapelige artikler og bokmeldinger. Frist 1. desember 2026. Mer info her.

   Her finner vi mye stoff i byhistorien og i boken Sjøfartsbyen Holmestrand . I selve byen ble det bygget skuter flere steder langs bryggene, både hos Holst , Backer og Røed . I tillegg kommer skipsbyggmester Anders Pedersen Styrmands verft.  På Hakan skal det ha vært en såkalt kran, antagelig mer av et vedlikeholds- og reparasjonsverft. Videre er nevnt et Gulbrandsen-verft , men dette vet vi ikke så mye om. Videre har det vært skipsbygging på Blekvollen . På andre siden av Mulvika lå Mulvikaverven , der det også ble bygget skuter. På kart over Mulvika finnes den dag i dag både Verven og Gamle-Verven. --- Denne teksten er en del av artikkelen På sporet av seilskutetiden i Vestfold , som vil bli publisert i Vestfoldminne høsten 2026.

 I begynnelsen av oktober lanseres boken Overganger - Nye perspektiver på norsk verftshistorie . Gjennom syv artikler av ulike bidragsytere undersøkes ulike sider ved norsk verftsnæring, fra midt 1800-tall frem til vår egen tid. Blant titlene noterer vi med seilskutebriller oss hhv.  Seilskipsbygging, teknologibruk og teknologisk endring i Risør-distriktet  og Arbeidermiljøet ved Hasseldalens Jernskibsbyggeri .

Svelvik spilte en viktig rolle som både fremskutt og tildels isfri havn for Drammen by lengre inn i fjorden. I og rundt Svelvik er det beskrevet skipsbygging på en rekke steder, mange av dem omtalt i bøkene Svelviks historie og Skipsbyggere i Drammen . Vi starter på Rørvik , litt nord for Svelvik sentrum der Olaus Basberg drev en reparasjonskran etter midten av 1800-tallet. I Svelvik sentrum, litt nord for dagens fergeleie, drev Anders Helgesen med skipsbygging og reparasjoner, med opptil 50-60 arbeidere. Litt syd for fergeleiet, i nærheten av nettopp Myhres gate, bygget Gabriel Ellingsen Myhre ett skip. Enda litt lenger syd drev Jørgen Jørgensen et stort verft, der opptil 80 mann kunne være beskjeftiget. Etter Jørgensen forvaltet skipsbyggmester Hans Wilhelm Antzée verftet en tid. Da Martinius Christian Brinch kjøpte og overtok verftet etter Jørgensen anla Antzée et eget verft litt lenger nord På gården Tømmerås sin grunn, kanskje i nærheten av Batteriøya, skal Rasmus Hannevig h...

 Gården (Øvre) Rød på Tjøme har gjennom mye av sin historie huset skippere og skipsredere. Fra 1793-1843 var Ole Larsen Rød (d.e.) eier. Han var også far til neste eier Lars Olsen Rød , som bare eier gården ett år, han dør i 1844. Fra da av var det hans sønn Ole Larsen Rød (d.y.) som eier gården, helt frem til 1904. I "den yngres" tid ble det omkring 1855 bygd "nye hus til eiendommen (den gamle toetages bygning stod ovenfor veien, nordved museet), i følge Bergs bygdebok . Det er disse husene som kjennetegner gården i dag. Under Rød var det to seilskuteverft. På det ene, i Berstad , ble det i regi av Ole Larsen Rød (d.e.) bygget skip tidlig på 1800-tallet. Vi kjenner i hvert fall tre av dise: BRØDRENE, FLORENTINE (1807) og MARIE ELISABETH (1829).  Det andre verftet var i Langviken , her var det Ole Larsen Røed (d.y.) som stod bak bygging og ombygging av skip senere på 1800 -tallet. Også her kjenner vi i hvert fall tre skip: ALF (1877), MATHILDE (1873) og ROLF (188...

Det er mye vi ikke vet om reperbanene i Langesund. Det kan dreie seg om så mye som fire reperbaner. Den best kjente er reperbanen på Slaattenes , på folkemunne «Banen». Denne ble etablert i 1710 av Jørgen Pedersen Lund , som også drev verft i Langesund. Senere kjøpte Johannes Arbo banen, han eide også reperbanen på Strømsø i Drammen. Det skal ha ligget en reperbane i området Skarpenord / Kongshavn og en i området ved Skougaards gate. Videre er nevnt at det kan ha vært en reperbane på selve Langøya, på østsiden av sundet for Langesund. Kart over Langesund fra 1855 og 1885 viser kun reperbanen på Slaattenes, mens det på kart fra 1902 ikke vises noen reperbaner.  (Velg LES MER for å se lenkene)

  Gunnar Knudsen , norsk statsminister 1908-1910 og 1913-1920  tilhørte en skipsrederslekt i Porsgrunn, med korte røtter tilbake til Arendal. Faren  Christen Knudsen både bygde og eide skip. Senere overtok sønnene Gunnar og Jørgen Christian farens virksomhet, som de senere delte seg imellom. (Velg LES MER. for å se lenkene).

 Det er nå mer enn 30 år siden Villaen på Haugar i Tønsberg ble reddet fra rivning. Huset har en historie tilbake til 1890-tallet, eierskapet var hele tiden preget av byens shippingmiljø. Det er nå gjort et forsøk på å finne ut litt mer om de i alt fem eierne som i tur og orden eide villaen i tiden fra 1890 og frem til andre verdenskrig. (Velg LES MER for å se lenkene.) Johannes Hartvig Bull Halvdan Wilhelmsen Hans Martinsen Vik Finn Bugge Gustav Bruun Bull

 En veiviser i bokstavelig forstand var nøttlendingen Helge Paulsen (1926-2017). Så var da også tittelen på foredraget han holdt i 1995 på et møte i den norske avdelingen av kapp horn-klubben  En vegviser til arkivene - opplysninger fra seilskutetiden. Paulsen kjenner vi ellers fra bøkene  Nøtterøy : 1800-årene og "oppfølgeren" Nøtterøy inn i 1900-årene .  (Velg LES MER for å se lenkene).

Nylig lanserte Lloyds-stiftelsen en ny og forbedret utgave av sitt digitale Heritage Centre , verdens største åpne maritime arkiv med mer enn 1,3 millioner dokumenter fra Lloyd`s egne arkiver. Her finnes også informasjon om en del norske skip. (Velg LES MER for å se lenken)

Det ble bygget omkring 35 skuter i Svelvik i tiden fra 1700 til 1900. I disse to videoene deler Svelvik museum  denne historien med oss. Den ene handler om skipsfarten og den andre om skipsbyggingen . (Velg LES MER for å se lenkene)

I seilskutetiden var reperbanen en svært viktig virksomhet. En reperbane er et verksted eller fabrikk der det ble produsert tau, i hovedsak av plantefibre. Vi kjenner til i hvert fall 50 reperbaner i Norge. Besøker man Digitalt Museum kan man få en oversikt over en del av disse. Eller man kan velge å se bilder  av reperbaner, se gjenstander med forbindelse til reperbanene, eller lese mer om reperbanene. Digitalt Museum er åpent døgnet rundt, alle dager, og er gratis å besøke! (Velg LES MER for å få se lenkene)

Karen Toller (1662-1742) var gift med  Caspar Herman Hausmann . Hun var barnebarn av  Karen Stranger (1617-1698) og ektemann  Anders Madsen i Tønsberg.  For begge de nevnte parene gjaldt at de var sterkt involvert i ulke forretninger, bla. skipsrederi, og at begge kvinnene overlevde sine menn og førte forretningene videre. Dette ligger langt tilbake i tid, og er ikke alltid så lett å dokumentere. Det finnes likevel noen spor som kan gi bidrag til kunnskap om rederiene: Stranger / Madsen: Falken (1671) St Jørgen (1659?) Sct Oluf  (1668?) (Sct) Andreas Haabets Arch Katrine Lisebet Fortuna Margrete og  Toller / Hausmann: Catharina Den gyldne falk   De Tvende Guldenlewer (1696) Den vaagende trane (1700)

Søndag 8. mars er det mulighet til å bli bedre kjent med Karen Toller (1662-1742). Hun var barnebarn av Anders Madsen og Karen Stranger  (1617-1698)  i Tønsberg, også sistnevnte forretningskvinne og skipsreder. Det er konservator i Vestfoldmuseene, Hilde Woxen Stormark, som foredrar om Karen Toller. Stedet er Eidsfos jernverk, fra 1718 til 1742  en av  nettopp  Karen Tollers eiendommer.  Mer info om arrangementet her. 

Det har vært både båt- og skipsbygging flere steder i Langangen, Telemark. Båtbyggingen er dokumentert både i Langangens historie og i levende bilder fra NRK, som i 1965 sendte et halvtimes program om båtbyggeriet i Kjøyabukta. Flere andre steder i Langangen har det vært bygget skuter ; Rognlia, Skutebakken og Langangstranda. For ikke å snakke om østersvirksomheten. Men det er annen historie ... (velg "Les mer" for å se teksten med lenker)

Enten man er opptatt av Brunlanes, maritim historie, eller begge deler, kan man merke seg at Tron Wigeland Nilsen 16. februar vil ta publikum med på en "båthistorisk rundtur i Brunlanes". Vertskap er Brunlanes Historielag. Mer info se: Kystkultur Brunlanes Historielag

I mars blir det premiere for et kurs innen maritim lokalhistorie, innenfor Studieforbundet Kultur og tradisjon sin fagplan . Her  heter det at « Målet er at deltakerne gjennom kurset: lærer metoder for å finne opplysninger om lokalhistorie [og] lærer å registrere informasjonen slik at den blir tilgjengelig for andre ».  Dette aller første kurset planlegges over 12 timer fordelt på fire torsdags-kvelder.   Kurset er åpent for alle, og gratis, men det er et begrenset antall plasser. Kursledelsen forbeholder seg derfor retten til å sette sammen gruppen. Interesserte kan kort melde begrunnet interesse til seilskutetiden[at]gmail.com . Kursleder er Ragnar Ytrehus, stedet er Tønsberg kystkultursenter .

Loggen kystlag  får 12. februar besøk av Lise Emilie Talleraas som har forsket og skrevet mye om draktskikk, spesielt for Vestfold. Hun skal snakke om kystens klær, og tar for seg bl.a. hvordan vi finner informasjon fra malerier og gamle fotografier. Nærmere info: https://loggenkystlag.no/events/medlemskveld-6/

På bloggen Kystkultur  blir vi nærmere kjent med isproduksjon, -handel og -fart i og fra Larviksområdet.  Denne industrielle virksomheten, som foregikk i stor skala mange steder langs kysten på østlandet, hadde oftest tette bånd til både seilskuter og -redere. Størst isaktivitet var det i slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Mer på  https://smabatbyggere.wordpress.com/2025/08/11/isproduksjon-i-larvik-1-2/   

Vestfold Slekt og Data inviterer til maritimt medlemsmøte på Stokke bygdetun i januar Mer info på:  https://slektogdata.no/nb/mote-slekt-og-data-vestfold-22-januar-2026