På sporet av seilskutetiden

 Det er nå mer enn 30 år siden Villaen på Haugar i Tønsberg ble reddet fra rivning. Huset har en historie tilbake til 1890-tallet, eierskapet var hele tiden preget av byens shippingmiljø. Det er nå gjort et forsøk på å finne ut litt mer om de i alt fem eierne som i tur og orden eide villaen i tiden fra 1890 og frem til andre verdenskrig. (Velg LES MER for å se lenkene.) Johannes Hartvig Bull Halvdan Wilhelmsen Hans Martinsen Vik Finn Bugge Gustav Bruun Bull

 En veiviser i bokstavelig forstand var nøttlendingen Helge Paulsen (1926-2017). Så var da også tittelen på foredraget han holdt i 1995 på et møte i den norske avdelingen av kapp horn-klubben  En vegviser til arkivene - opplysninger fra seilskutetiden. Paulsen kjenner vi ellers fra bøkene  Nøtterøy : 1800-årene og "oppfølgeren" Nøtterøy inn i 1900-årene .  (Velg LES MER for å se lenkene).

Nylig lanserte Lloyds-stiftelsen en ny og forbedret utgave av sitt digitale Heritage Centre , verdens største åpne maritime arkiv med mer enn 1,3 millioner dokumenter fra Lloyd`s egne arkiver. Her finnes også informasjon om en del norske skip. (Velg LES MER for å se lenken)

Det ble bygget omkring 35 skuter i Svelvik i tiden fra 1700 til 1900. I disse to videoene deler Svelvik museum  denne historien med oss. Den ene handler om skipsfarten og den andre om skipsbyggingen . (Velg LES MER for å se lenkene)

I seilskutetiden var reperbanen en svært viktig virksomhet. En reperbane er et verksted eller fabrikk der det ble produsert tau, i hovedsak av plantefibre. Vi kjenner til i hvert fall 50 reperbaner i Norge. Besøker man Digitalt Museum kan man få en oversikt over en del av disse. Eller man kan velge å se bilder  av reperbaner, se gjenstander med forbindelse til reperbanene, eller lese mer om reperbanene. Digitalt Museum er åpent døgnet rundt, alle dager, og er gratis å besøke! (Velg LES MER for å få se lenkene)

Karen Toller (1662-1742) var gift med  Caspar Herman Hausmann . Hun var barnebarn av  Karen Stranger (1617-1698) og ektemann  Anders Madsen i Tønsberg.  For begge de nevnte parene gjaldt at de var sterkt involvert i ulke forretninger, bla. skipsrederi, og at begge kvinnene overlevde sine menn og førte forretningene videre. Dette ligger langt tilbake i tid, og er ikke alltid så lett å dokumentere. Det finnes likevel noen spor som kan gi bidrag til kunnskap om rederiene: Stranger / Madsen: Falken (1671) St Jørgen (1659?) Sct Oluf  (1668?) (Sct) Andreas Haabets Arch Katrine Lisebet Fortuna Margrete og  Toller / Hausmann: Catharina Den gyldne falk   De Tvende Guldenlewer (1696) Den vaagende trane (1700)

Søndag 8. mars er det mulighet til å bli bedre kjent med Karen Toller (1662-1742). Hun var barnebarn av Anders Madsen og Karen Stranger  (1617-1698)  i Tønsberg, også sistnevnte forretningskvinne og skipsreder. Det er konservator i Vestfoldmuseene, Hilde Woxen Stormark, som foredrar om Karen Toller. Stedet er Eidsfos jernverk, fra 1718 til 1742  en av  nettopp  Karen Tollers eiendommer.  Mer info om arrangementet her.